Hver fjerde stolpe var befengt med Hakkespetthull

Nettselskapene har ansvar for de mange millioner av stolpene som finnes over hele vårt langstrakte og værharde land. Noe mange av oss ikke tenker på, er at nettselskapene i Norge har store utfordringer med hakkespetten.  

– Vi har kontrollert linjer over hele Norge og vi ser jo at noen nettselskaper har større utfordringer enn andre. Det verste tilfellet vi har vært borti var en linje på Vestlandet hvor hver fjerde stolpe hadde hakkespetthull. Linjen besto av 350 mastepunkt, sier daglig leder i NordiConsult Kristian Mjølnerød.

Det finns mange teorier om hvorfor stolper utsettes for hakkespetthull. Noen av de som har «levd» med svartspetten er driftsingeniør Ingolf Bergh i Linja AS (som tidligere var en del av SFE Nett AS).

Driftsingeniør Ingolf Bergh, Linja AS

Hva er Linjas erfaring med hakkespetthull i stolper? Og hva kan man gjøre?

Vi har mye hakkespett i området, og er veldig plaget med det. Det vi gjør, er at vi ser mer på alternativer og ser nå på komposittmaster. Ellers ser vi at det å kle inn toppen av mastene med netting har effekt, men da er det viktig å bruke kraftig netting. Vi har prøvd et stoff som vi smører på masten som ser ut til at kan fungere. Stoffet er både vanskelig å håndtere og grisete, men vi prøver det ut og vi har inntrykk av at dette fungerer, sier Ingolf Bergh.

Driftsingeniør Ingolf Bergh, Linja AS

Hva anbefaler du energiselskaper som har utfordring med hakkespetthull å gjøre?

  • Jeg anbefaler å bygge master som hakkespetten ikke liker. Komposittmaster. De er mer kostbare, men det kan være en løsning. Ellers så kan nettselskapene kle mastene med kraftige netting på toppen, men da bør nettingene være 3 – 4 mm tykk slik at hakkespetten har vanskelig for å hakke igjennom.

Har du noen teorier om hvorfor hakkespetten hakker?

  • Det finnes flere teorier om hvorfor hakkespetten velger stolpene våre. Utfordringen er ikke at de bygger reir i så mange master, men hakkingen. Vi rydder skog for å sette opp master – gjerne på en høyde. Hakkespetten finner gjerne en stolpe som står alene på en høyde for å hakke og lage lyd – akkurat som den vil markere sitt territorium og fortelle at; Dette er mitt område. Det er gjerne mye vind som treffer linjene i åpne landskap i høyden som lager en resonans som kan høres ut som insekter. Mulig hakkespetten tror at det er insekter i masten. Når man tenker på det så er det et stort stykke arbeid for hakkespetten. For nettselskaper er problemet når det kommer vann inn i hakkespett hullet slik at masten blir råtten og må byttes ut. Ved mindre hull anvender vi et stoff som ekspanderer og fyller opp hullet.

NordiConsult takker driftsingeniør Ingolf Bergh fra linja.no (Sogn og Fjordane) som tok seg tid til å svare på våre spørsmål om hakkespetten.

Fra tidligere undersøkelser utført av Norsk Institutt for Naturforskning ble det avdekket at enkelte energiselskaper bytter opp mot 30 stolper i året pga. hakkespettskader. I 2015 meldte Agder Energi Nett i en pressemelding at de måtte bytte stolper for 2,5 millioner kroner. 

Når svartspetten skal bygge reir, noe som krever stor plass, kan uthulingen bli så dyp at kraftlinjestolpen kan knekke eller forårsake råte. Dette er til fare både for lokalbefolkning og kan skade anlegget. En teori er at svartspetten hakker hull i stolper for å markere seg og finne insekter.  

I NordiConsults database bekrefter teorien om at hakkespetten har egne territorier, og at hakkespetten derfor stort sett vil komme tilbake – selv når stolpen er byttet ut.  

Kontakt oss

Ønsker du å vite mer om hvordan NordiConsult hjelper Norge med å ha Full kontroll over hele linja

Ta kontakt med daglig leder Kristian Mjølnerød: km@nordiconsult.com 

Vi er foretrukken leverandør innen jordplatemåling, linjeinspeksjon, råtekontroll og utregning av fellesføringssøknader.