Økt satsning på fiber i Norge

Skal rulle ut 130.000 kilometer med kabler

For å øke satsningen på fiber har Telenor ASA nylig solgt tretti prosent av et heleid fiberselskap. I følge en børsmelding består kjøperne av KKR og Oslo Pensjonsforsikring. Transaksjonene har en beregnet verdi på 10,8 milliarder kroner og er forventet å gjennomføres i begynnelsen av 2023.

Det nyetablerte selskapet, vil eie de passive elementene i fibernettet som tilsvarer rundt 130.000 kilometer med kabler. Du kan lese mer om transaksjonen hos DN.

I våres anslo daglig leder i NordiConsult, Kristian Mjølnerød, at fiberselskapene må leie opp til 18.000 stolper av nettselskapene. Med Telenor-satsningen vil dette øke betraktelig. For nettselskapene innebærer dette større pågang av fellesføringssøknader, og behov for mer utbredt kontroll over hele linja.

Horisontale krefter kan gjøre at stolpen knekker

Enkelt fortalt er fiberselskapene avhengige av å leie stolper fra nettselskapene. For hver kabel som monteres på stolpene, øker de dimensjonerende kreftene, og stolpene får økt belastning. Dette innebærer at stolper som er befengt med hakkespetthull, råte eller andre skader lettere kan knekke. Dermed øker behovet for mer omfattende råtekontroll der reststyrkeverdien til hver stolpe stadfestes.

NordiConsult bistår med søknader om fellesføringer, og gjennomfører linjeinspeksjon med kvalifiserte metoder. Når vi utfører råtekontroll med resistograf beregnes reststyrkeverdien på hver eneste stolpe, slik at nettselskapene kan være trygge på at kraftlinjestolpene tåler den økte belastningen. Det er helt nødvendig for nettselskapet å fremlegge komplett underlagsdata til fiberselskapene, slik at fiberselskaper som Telenor Fiber AS kan overholde sine høyhastighets garantier til husstandene.

Vi anslår at det blir aktuelt å strekke fiberkabel i mer enn 100.000 stolper

Ifølge Mjølnerød har de største nettselskapene mottatt søknader fra fiberselskaper om såkalt fellesføring som omfatter opptil 18.000 stolper, men nå blir det flere. Han anslår at det for hele landet kan bli snakk om å strekke fiberkabel i over 100.000 stolper.

– Etter hvert som søknadene om fellesføring blir godkjent, vil vi få en betydelig arbeidstrafikk i mange master rundt om i nettselskapene. Det er de horisontale kreftene som er kritisk for stolpene, og de oppstår ved at fiberselskapet sender montører opp i stolpene for å strekke linjer. Dersom en trestolpe er sterkt angrepet av råte, spesielt nederst og under jorden, kan en slik horisontal belastning føre til at stolpen knekker. Da er ulykken ute.

NordiConsult bistår i fellesføringsprosjekter

Hver eneste dag er våre fagfolk ute på linjeinspeksjon og utfører råtekontroll eller måler jordplatene. Det betyr at våre kunder alltid har oversikt over hvilke stolper som bør tas, hvilke anleggsdeler som har avvik, og om trær har falt ned på mastene – og akkurat hvor det har skjedd. Her er en oversikt over noen av våre tjenester:

Om Råtekontroll

Hva er råtekontroll?

Råtekontroll inngår som en lovpålagt oppgave som nettselskapene må gjennomføre hvert tiende år. Råtekontroll må utføres på alle kraftlinjestolper, riktig metode er vesentlig for resultatet. Ved råtekontroll vil vi avdekke innvendig og utvendig råte i stolpen, dette gjør vi ved at vi starter med å bruke en hammer for å høre etter og kjenne etter om stolpen er svak. Deretter bruker vi et tysk måleinstrument, en resistograf, som har et bor som er 3 mm tynt. Vi borer gjennom stolpen i 30 graders vinkel. Dersom vi finner råte gjentas denne prosessen på flere steder på stolpen. Resistografen gir oss et avstøp av stolpen, slik at vi kan se hvor mye råte som er innvendig noe som er den største utfordringen. 

Reststyrkeverdi

Når vi har avdekket hvor mye råte som er innvendig, vet vi hvor mye reststyrkeverdi stolpen har. På denne måten kan tele- og nettselskap som er våre kunder, vite hvor skadet stolpen er og om stolpen skal kategoriseres med "klatreforbud", eller når det må byttes ut. Ved råtekontroll klassifiseres stolpen med ulik reststyrkeverdi og kategoriseres den, slik at sikkerhet og vedlikehold overholdes i samsvar med REN.

I denne filmen møter du daglig leder i NordiConsult, Kristian Mjølnerød, som forteller om råtekontroll. Ta kontakt dersom du ønsker å lære mer om våre metoder; km@nordiconsult.com

Hver fjerde stolpe var befengt med Hakkespetthull

Nettselskapene har ansvar for de mange millioner av stolpene som finnes over hele vårt langstrakte og værharde land. Noe mange av oss ikke tenker på, er at nettselskapene i Norge har store utfordringer med hakkespetten.  

- Vi har kontrollert linjer over hele Norge og vi ser jo at noen nettselskaper har større utfordringer enn andre. Det verste tilfellet vi har vært borti var en linje på Vestlandet hvor hver fjerde stolpe hadde hakkespetthull. Linjen besto av 350 mastepunkt, sier daglig leder i NordiConsult Kristian Mjølnerød.

Det finns mange teorier om hvorfor stolper utsettes for hakkespetthull. Noen av de som har «levd» med svartspetten er driftsingeniør Ingolf Bergh i Linja AS (som tidligere var en del av SFE Nett AS).

Driftsingeniør Ingolf Bergh, Linja AS

Hva er Linjas erfaring med hakkespetthull i stolper? Og hva kan man gjøre?

Vi har mye hakkespett i området, og er veldig plaget med det. Det vi gjør, er at vi ser mer på alternativer og ser nå på komposittmaster. Ellers ser vi at det å kle inn toppen av mastene med netting har effekt, men da er det viktig å bruke kraftig netting. Vi har prøvd et stoff som vi smører på masten som ser ut til at kan fungere. Stoffet er både vanskelig å håndtere og grisete, men vi prøver det ut og vi har inntrykk av at dette fungerer, sier Ingolf Bergh.

Driftsingeniør Ingolf Bergh, Linja AS

Hva anbefaler du energiselskaper som har utfordring med hakkespetthull å gjøre?

Har du noen teorier om hvorfor hakkespetten hakker?

NordiConsult takker driftsingeniør Ingolf Bergh fra linja.no (Sogn og Fjordane) som tok seg tid til å svare på våre spørsmål om hakkespetten.

Fra tidligere undersøkelser utført av Norsk Institutt for Naturforskning ble det avdekket at enkelte energiselskaper bytter opp mot 30 stolper i året pga. hakkespettskader. I 2015 meldte Agder Energi Nett i en pressemelding at de måtte bytte stolper for 2,5 millioner kroner. 

Når svartspetten skal bygge reir, noe som krever stor plass, kan uthulingen bli så dyp at kraftlinjestolpen kan knekke eller forårsake råte. Dette er til fare både for lokalbefolkning og kan skade anlegget. En teori er at svartspetten hakker hull i stolper for å markere seg og finne insekter.  

I NordiConsults database bekrefter teorien om at hakkespetten har egne territorier, og at hakkespetten derfor stort sett vil komme tilbake - selv når stolpen er byttet ut.  

Kontakt oss

Ønsker du å vite mer om hvordan NordiConsult hjelper Norge med å ha Full kontroll over hele linja

Ta kontakt med daglig leder Kristian Mjølnerød: km@nordiconsult.com 

Vi er foretrukken leverandør innen jordplatemåling, linjeinspeksjon, råtekontroll og utregning av fellesføringssøknader.