Nettselskaper kan begrense utskiftning av stolper - og spare millioner
- I 2022 kontrollerte vi 55 000 stolper over hele Norge, hvor hver og en stolpe har fått en reststyrkeverdi, forteller daglig leder i NordiConsult, Kristian Mjølnerød, fornøyd. - Dette innebærer at stolpe-eierne nå har muligheten til å utsette utskiftninger av stolper, selv de stolpene som har fått klatreforbud.
Reststyrkeverdi
Reststyrkeverdien vi har beregnet gir en gradering av trestolpenes tilstand, som er helt relevant informasjon for at man skal unngå å bytte stolper som har lengre levetid selv om de har skade. På denne måten økes levetiden på stolpene, dermed kan nettselskapene utsette utskiftning av stolper i stor skala - og her spares det millioner av kroner.
Reststyrkeverdien er viktige parametere for vedlikehold. Tabell: REN og Sintef Energi. Les også: Hvordan beregne restyrkeverdi?
Er stolpen redusert med 25 % og reststyrkeverdien er 75 eller lavere, er det klatreforbud. Siden dette ikke betyr at stolpen må skiftes ut, er det viktig å beregne en reststyrkeverdi på hver eneste stolpe slik at beslutningstager hos energiselskapet har full kontroll over hele linja. På denne måten gir reststyrkeverdien viktige parametere for vedlikehold.
Oppfordrer fagfolk og vedlikeholdsledere å bli kjent med metoden
- Jeg anbefaler på det sterkeste at fagfolk og vedlikeholdsledere setter seg inn i metoden med reststyrkeverdi. Faglig sett burde de som arbeider med vedlikehold og stolpeskift forståhvorfor den er,og har vært, så effektiv for nettselskapene vi jobber med de siste 12 årene. Bruker ikke vedlikeholdsavdelingene metoden i dag, da kan det være lønnsomt å ta kontakt med oss i NordiConsult. For de fleste norske nettselskaper i dag, er dette et uforløst kjempepotensial for å utsette skifte av stolper, - det er både miljømessig, bærekraftig og ikke minst økonomisk effektivt!
Hevder du at de fleste nettselskap i dag bruker feil metode?
- Ja, på en måte. Det er mange som lener seg mot metoder man har brukt de siste 10-20 årene, ser ikke at det ligger et potensiale ved å tenke nytt.
Hvordan beregne restyrkeverdi?
Når nettselskapene skal planlegge vedlikehold, vurdere HMS og prioritere utskifting av stolper, er det viktig å beregne reststyrkeverdi. Reststyrkeverdien forteller beslutningstagerne om en stolpe må skiftes ut, om det er klatreforbud eller om stolpen kan stå slik den er. Med NordiConsult som tredjeparts inspeksjonsselskap får du full oversikt med resstyrkeverdi på alle stolpene vi kontrollerer. I dette innlegget forteller vi hvordan reststyrkeverdien stadfestes.
Når dømmer vi ut en stolpe og gir klatreforbud?
Vi «dømmer ut» og monterer hvitt klatreforbud skilt når reststyrkeverdien på stolpen er 75 % eller lavere. Dette er norsk og svensk norm.
Hvordan finne reststyrkeverdi?
Hele essensen med stolpekontroll er å avdekke hvor skadet stolpen er og hvor på stolpen skaden er, i forhold til størrelse på stolpen der skaden er. Det er med denne informasjonen, vi finner reststyrkeverdien.
Ser man til venstre i diagrammet så er dette stolper med lavest reststyrkeverdi og som er mest skadet.
Hvordan beregner man reststyrkeverdi?
Når vi har funnet skaden i stolpen ved hjelp av en resistograf, måler vi diameteren og henter frem tabellene til REN og Sintef Energi. Ut ifra diameteren og skaden på det skadede området finner vi reststyrkeverdien på stolpen.
Reststyrkeverdi gir et nøyaktig beslutningsgrunnlag for energiselskapene.
Hvordan tolkes reststyrkeverdien?
Er stolpen redusert med 25 % og reststyrkeverdien er 75 eller lavere er det klatreforbud. Siden dette ikke betyr at stolpen må skiftes ut, er det viktig å få en reststyrkeverdi på hver eneste stolpe slik at beslutningstager hos energiselskapet har full kontroll. På denne måten gir reststyrkeverdien viktige parametere for vedlikehold.
Beslutningstagerne får på denne måten et nøyaktig grunnlag for å vurdere om en stolpe bør skiftes ut eller ikke.
For mer informasjon kontakt oss
Ta kontakt med daglig leder i NordiConsult, Kristian Mjølnerød: km@nordiconsult.com og følg oss i våre kanaler på nett: LinkedIn, Facebook og YouTube.
Dette må du vite om du skal klatre i en stolpe!
Er du montør og skal klatre i en stolpe? Da bør du få innarbeidet noen enkle rutiner før du klatrer. Vi vet vi at du som montør kan møte krevende værforhold og stolper som ikke alltid er forsvarlige å klatre i. Derfor har vi laget denne videoen som er spesielt laget for deg og for alle montører i Norge. Som tredjeparts linjeinspeksjonsselskap møter vi mange stolper som er direkte uforsvarlige å klatre i. Denne videoen er laget for å ivareta din sikkerhet. Del den gjerne i ditt montør-miljø slik at vi sammen begrenser ulykker og skader.
Sjekk stolpen før du klatrer:
Sjekk når siste råtekontroll ble utført på stolpen.
Spør etter metode, og sjekk om dette var en metode som kan identifisere råte under jorda.
Se på årstallet på stolpen, er det en ny stolpe eller en gammel stolpe?
Grafs rundt stolpen.
Bruk hammeren din for å høre etter.
Demo av hva du som montør bør sjekke før du klatrer i stolpen:
Daglig leder i NordiConsult, Kristian Mjølnerød, forklarer hvordan montører selv kan sjekke stolpene før de klatrer opp i en stolpe.
Kontakt oss
Det vi ser når folk jobber i stolpene, er at vi er redde for at stolpene kan være så råtne at de knekker under jordbåndet. Derfor er det viktig at montørene selv kjenner disse enkle metodene. Lurer du på noe om råte- og mekanisk kontroll, kontakt oss på km@nordiconsult.com.
Se også video om hvordan råtekontroll med resistograf utføres
Vår artikkel om råtekontroll med resistograf, både viser og beskriver hvordan råtekontrollen skal utføres med riktig metode. Videoen i denne artikkelen er detaljert og svært beskrivende.
Stolpeulykke i Reisadalen - full kræsj for Alma med sopelimen.
Stolpeulykke i Reisadalen - full kræsj for Alma med sopelimen.
Da jeg kom ut av fra buskene, var det bare å konstatere at det hadde gått ille for hu Alma som var ute og testet somelimet, sier Kurt, linjeinspektør fra NordiConsult. Episoden fant sted en dag i august i år, langt oppe i Reisadalen hvor Alma ofte tar seg en sving på sopelimen. Heldigvis slapp Alma med skrekken og pådro seg ingen alvorlige skader, men hun spør seg hvem som skal stilles til ansvar for hendelsen? Er det linje eieren som har plassert stolpene som luftfarts hinder? Eller er det luftfartsmyndighetene som ikke har godt nok oppdaterte kart? Hendelsen (Avviket) blir i hvert fall rapportert inn som fremmedelement til linje eier.
Vi vil tro at norske luftfartsmyndigheter vil starte granskingen av fartøyet, da sopelimen var uregistrert. I følge Alma har norske hekser flydd rundt i århundrer uten hverken registrering eller sertifisering fra luftfartsmyndighetene. Aldri har det skjedd en ulykke heller, før dette uhellet til Alma der hun sitter fast i stolpen!
For øvrig ble det ikke voldet skade hverken på stolpen eller sopelimen, men fra kaffekjelen som hu Alma hadde festet foran på sopelimen, gikk det en halv liter med svart kaffe brygget på heksevis til spille.
Kurt bygger videre på skrønerhistorien sin mens fantasien sitter løst.
Kaffen Alma brygger på heksevis er noe helt eget. Den brygges over et bål dypt inne i skogen, omtrent der telelinja starter. Akkurat denne gangen hadde kaffen vært så sterk at miljømyndighetene umiddelbart ble kontaktet. Nordreise kommune er kjent med saken, men har konkludert med at det ikke er nødvendig å iverksette tiltak. Begrunnelsen er at grunnen i området er så godt drenerende, at når kaffeskvetten eventuelt når den lakseførende elven, vil kaffestyrken tilsvare en kopp med normal svart kaffe - og vil dermed ikke medføre noen fare for laksen.
Alma sitter fortsatt fast i stolpen ved Riksantivarens utvalgte rute
I flere tusen år har folk gått turer i Reisadalen, og den historiske vandreruten fra Reisadalen hytteutleie til Reisavannhytta er en av de mer kjente, da vandreruten er blant Den Norske Turistforeningen og Riksantikvarens utvalgte ruter for friluftsopplevelser i kombinasjon med unik kulturarv. Alma ble funnet nærmere Storeslett, lenger nord for den kjente vandreruten - og mye kan tyde på at Alma var ekstra ivrig på laksen langs Reisaelva denne ettermiddagen.
Vi har kontaktet turistforeningen for området for å høre om de har noe å tilføye til historien om Alma, men har foreløpig ikke lykkes med å få en kommentar til saken.
Legg merke til detaljene i fugleskremselet
Mens vi venter på svar ser vi nærmere på Alma, hvor vi mener det er verdt å legge merke til detaljene. Cowboy boots, kaffekjele og en kosebamse på eget sopelime, sier mye om personen/e som står bak. Det kan også være at det vi er vitne til her er et tiltak utenom det vanlige mot hakkespettskade. Vi har enda ikke lykkes med å finne ut av hvem som har laget fugleskremselet som linjeinspektør Kurt insisterer på at heter Alma.
Om du har noen kjennskap til fugleskremselet Alma, ta kontakt med oss: km@nordiconsult.com
I NordiConsult byr stolpelivet på vakker natur og mye bonderomantikk, men det er mye latter og mange gode stolpehistorier som møter oss mellom stolpene. Kurt (til venstre) fra NordiConsult, er en linjeinspektør som ikke har vært hos oss mer enn et år - men som har tatt pusten fra oss med sitt gode humør og sine mange morsomme stolpehistorier. Her på bildet sammen med kollega Stein, under NordiConsult sin HMS-konferanse tidligere i år.
Råtekontroll med resistograf
Ved råtekontroll vil vi avdekke innvendig og utvendig råte i stolpen. I dette innlegget forklarer vi punkt for punkt hvordan råtekontroll utføres. NordiConsult utfører kurs i råtekontroll med resistograf og beregning av reststyrkeverdi.
Nederst i innlegget finner du en opplæringsfilm som viser hvordan du kan utføre råtekontroll med resistograf og hvordan reststyrkeverdi stadfestes.
Hvordan utføre råtekontroll med resistograf?
Start med en visuell befaring.
Se etter årstallsbrikken.
Dytt på stolpen.
Grav rundt stolpen.
Pirk med en syl eller kniv.
Deretter slå rundt på stolpen ved å bruke en hammer, dette gjør du for å høre etter og kjenne etter om stolpen er svak.
Bruk resistografen på områder av stolpen der du mistenker råtelommer. Resistografen har et bor som er 3 mm tynt og skader derfor ikke stolpen.
Bor gjennom stolpen i 45 graders vinkel. Om du finner råte gjentas denne prosessen på flere steder på stolpen.
Når du har funnet skaden i stolpen, måler du diameteren.
Deretter går du inn i tabellen i REN og Sintef Energi. Ut ifra diameteren og skadene på skadestedet stadfester du hvor stor reststyrkeverdi stolpen har.
Om reststyrkeverdien er under 75 må du montere et "klatreforbud" skilt.
Når du er ferdig med råtekontrollen fester du en brikke med årstall for tilstandskontrollen på et mest mulig synlig sted på stolpen (ca. 2 meter over bakken).
Restyrkeverdien er svært viktig for beslutningstagerne av vedlikeholdet til stolpen, slik at de vet når stolpen må skiftes ut.
Demonstrasjon av råtekontroll med resistograf
Denne videoen viser hvordan råtekontroll utføres med riktig metode, og anbefales for alle som jobber med tele- og strømnettet på et eller annet nivå.
Har du spørsmål om råtekontroll?
Har du spørsmål om råtekontroll og ønsker du å vite mer om våre kurs, kontakt daglig leder i NordiConsult, Kristian Mjølnerød km@nordiconsult.com.
Å vite reststyrkeverdien på stolpene er vesentlig for et lønnsomt og bærekraftig vedlikehold.
Etter en halvgått sesong har vi beregnet reststyrkeverdien på over 35 000 stolper over hele Norge. Å vite reststyrkeverdien på stolpene er helt vesentlig for et lønnsomt og bærekraftig vedlikehold. Vår metode er presis og effektiv og gir et bedre beslutningsgrunnlag. Innføring og bruk av reststyrkeverdi vil gi nettselskapene store besparelser, og er første steget mot en bærekraftig vedlikeholdsstrategi. Det er fullt mulig for alle nettselskaper i Norge å få vite hva som er reststyrkeverdien på kraftlinjestolpene, noe som kan gi enorme besparelser og bidra til en bedre utnyttelse av levetiden til linjene.
Å implementere bruk av reststyrkeverdi metoden er veldig enkelt og lar seg hurtig implementere også i NIS systemet. Ved å innføre denne metoden, vil man få en bedre og mer presis tilstandskontroll, sier daglig leder Kristian Mjølnerød.
Vår metode for å beregne reststyrkeverdien på stolpene
Metoden og teknologien NordiConsult benytter for å beregne reststyrkeverdien på stolpene er presis, effektiv og gir et godt beslutningsgrunnlag for vedlikeholdsstrategien. Med dagens teknologi og kunnskap er det ingen grunn til at man skal gå rundt og synse på tilstanden, slik vi har sett enkelte nettselskaper praktisere de siste ti til femten årene. Det viktige miljøfokuset både nasjonalt og internasjonalt gjør at vi anbefaler å prøve vår effektive og bærekraftige metode tilstandskontroll. Vi erfarer at vår metode for å beregne reststyrkeverdi er effektiv, enkel og lar seg hurtig implementere.
Å vite reststyrkeverdien på stolpene er vesentlig for et lønnsomt og bærekraftig vedlikehold, kontakt oss om du vil vite mer.
Få dokumentasjon på når det optimalt å skifte stolpen
I NordiConsult sin database er 750 000 stolper kontrollert og registrert, som vi har full kontroll på.
Ved å dokumentere hver stolpe, vil man kunne ta stilling til når det er optimalt fra et kostnads- og sikkerhetsperspektiv å skifte stolpen. Uten denne dokumentasjonen vil man kun vite om en stolpe er skadet eller ikke, noe som ikke sier noe om i hvilken grad den er skadet - og dermed heller ikke i hvilken grad stolpen kan stå lengre eller om det er prekært å skifte den ut.
For mer informasjon kontakt daglig leder, Kristian Mjølnerød km@nordiconsult.com.
Har du lest disse sakene?
Vi har kontrollert mer enn en million stolper, og jobber i hele Norge. En av de viktigste tjenestene vi leverer er råtekontroll som er en inspeksjon som nettselskapene er pålagt å utføre på alle stolper.
Er du inspektør eller har en sentral rolle i et tele- eller energiselskap? Da anbefaler vi deg at du stiller deg kritisk til dagens metode for råtekontroll. I denne demovideoen viser vi hvordan råtekontroll utføres i sin helhet, og hvordan reststyrkeverdi stadfestes.
Tidligere i år ble det avdekket at energimontører har klatret i kraftlinjestolper som var hardt angrepet av råte. Det finnes et stort antall trestolper rundt om i kraftnettet som er hardt angrepet av råte, men uten at dette blir avdekket. Råtekontrollen er mangelfull og det blir brukt metoder som er lite effektive.
I et intervju med Energiteknikk, som er fagbladet til energibransjen, kunne daglig leder Kristian Mjølnerød i NordiConsult fortelle at;
- Utifra våre erfaringer fra råtekontroll kan vi si at vi jevnt over finner skader på 10-12 prosent av alle lavspentstolpene, og at 5-6 prosent har så mye råte at de blir dømt ut og får klatreforbud. Men vi har også tilfeller der det står verre til.
Flere inspeksjonsselskaper bruker eldre metode
Det viser seg at flere inspeksjonsselskaper bruker en eldre metode som de fleste nå går bort fra. NordiConsult er premissleverandør i bransjen, og har som tidligere annonsert produsert demo-filmer for råtekontroll. Ved lansering av denne rykende ferske filmen, går våre erfarne inspektører og vårt opplærings team, grundig til verks i å demonstrere og forklare alt du trenger å vite for å utføre en presis råtekontroll.
I denne filmen viser Karen og Thomas fra NordiConsult hvordan en råtekontroll skal utføres i sin helhet, og hvordan du stadfester reststyrkeverdi.
Vil du delta på kurs for råtekontroll og beregning av reststyrkeverdi?
Vi har utført kurs i råte- og tilstandskontroll siden 2008. Kurset benytter REN, Sintef Elforsk og vår teknologi og metode. Kurset er beregnet for montører, men anbefales i tillegg for fagfolk innen plan, drift og analyse. Kurset tar for seg teori og praktiske øvelser ute i felt.
Målet med våre kurs og våre nylanserte opplæringsfilmer, er å øke sikkerheten for de som arbeider i felt, og øke forståelse for hvor viktig det er å innhente korrekt informasjon fra felt - og hvordan man skal tolke dataene.
Ønsker du å være en del av vårt fagpanel og team? For tiden søker vi etter flere dyktige inspektører, se våre utlyste stillinger på finn.
Har du spørsmål, eller ønsker du å komme i kontakt med oss?
Ta kontakt med daglig leder i NordiConsult, Kristian Mjølnerød: km@nordiconsult.com og følg oss i våre kanaler på nett: LinkedIn, Facebook og YouTube.
NordiConsult - Full kontroll over hele linja!
NordiConsult lanserer opplæringsvideoer om råtekontroll
Vi demonstrerer riktig metode for råtekontroll
NordiConsult lanserer opplæringsvideoer om råtekontroll. Tidligere i våres var vi ute i iskaldt vær for å filme hvordan du som inspektør kan utføre råtekontroll med riktig metode. NordiConsult ønsker å lære Norge hvordan råtekontroll utføres, og sørge for at alle som jobber i fagfeltet får de beste forutsetningene for å gjennomføre en god inspeksjon med riktig metode.
- Vi opplever at de som gjennomfører kontroll av master som skal beregne dimensjonerende krefter. Blant annet i forbindelse med søknader om fellesføring, ikke har kompetanse til å kontrollere og identifisere råte i trestolper.
Daglig leder i NordiConsult, Kristian Mjølnerød.
30 års erfaring
Det er sesongstart og inspektør-duoen, Karen og Thomas, tok seg tid til å stå foran kameraet før de nå reiser nordover for å utføre råtekontroll på kraflinjestolper. Hos NordiConsult jobber Karen og Thomas med opplæring og kurs, og har til sammen 30 års erfaring med råtekontroll.
Denne uken kunne de vise oss hvordan en råtekontroll med riktig metode gjennomføres, og forklare viktige forhold rundt inspeksjons arbeidet.
Flere nettselskaper bærer preg av mangelfull kompetanse
Nylig oppdaget våre inspektører at noen hadde klatret i en stolpe få dager før de skulle gjennomføre tilstandskontrollen. Det viste seg at stolpen hadde en reststyrkeverdi på bare 42 prosent, noe som tilsier at stolpen skulle vært dømt ut og hatt klatreforbud for 10 - 20 år siden. Det viser seg at flere nettselskaper bruker utilstrekkelig metode for råtekontroll. NordiConsult lanserer opplæringsvideoer om råtekontroll for å bidra i bransjen, og er opptatt av sikkerheten til montørene som skal klatre i stolpene etter oss. Vi har kontrollert stolper fra Svalbard til Lindesnes og hele Norge i 16 år, og vil dele av vår erfaring.
- I råtekontroll har man et sett med kriterier for hvor mye råte og skader stolper kan ha, ut ifra dette regnes en reststyrkeverdi. Dette ser enkelt ut på papiret, men i felt kan disse millimeter avgjørelsene være vanskelig å ta.
Inspektør og kursholder, Thomas i NordiConsult. På bildet til høyre: Karen, Thomas og Morten.
Våre inspektører er blant Norges beste
Etter å ha kontrollert en million stolper, er vi det inspeksjonsselskapet som sitter med mest historisk data om råtekontroll i Norge. Våre historiske data, metode og utstyr er en selvfølge for våre kunder, på samme måte er også kompetansen og erfaringen til våre inspektører det. Er du kunde hos NordiConsult? Skal du ha full kontroll over hele linja.
Våre inspektører er tidligere linje- og elektromontører, som har et trent øye for å fange opp alle relevante avvik. De har interesse for faget og trives godt med stolpelivet. For mange av våre inspektører innebærer dette 230 fulle dager ute i naturen i løpet av sesongen, - vi snakker om erfaring og kompetanse på et høyt nivå.
Våre inspektører er tidligere linje- og elektromontører, som har et trent øye for å fange opp alle relevante avvik.
På bildet til fra venstre: Are, Anti og Kurt
Opplæringsfilmene lanseres i løpet av mai 2022
Om du vil få med deg den spennende utviklingen i NordiConsult, og hvordan noen av landets mest erfarne råteinspektører utfører råtekontroll - følg med i våre kanaler på LinkedIn og Facebook!
Har du spørsmål om vår metode for råtekontroll og restyrkeverdi, ta kontakt med daglig leder Kristian Mjølnerød: km@nordiconsult.com
På opptaksdagen hadde vi med oss Morten Willoch Værø fra Kubrix Film og vårt markedsføringsbyrå Moi Impact ved Jennifer Moi.
Vår klima- og miljørapport
NordiConsult sertifiseres som Miljøfyrtårn
I NordiConsult har vi i mange år jobbet med å forbedre miljøprestasjonene og redusere belastningen på indre og ytre miljø. Som vi har vært inne på tidligere, har vi de siste månedene jobbet med vår klima- og miljørapport. Den er nå innsendt til Miljøfyrtårn for sertifisering. Vi håper sertifiseringen foreligger i løpet av april 2022, og vår klima- og miljørapport tilgjengeliggjøres ved forespørsel.
Som Miljøfyrtårn-bedrift kan vi dokumentere våre miljøprestasjoner i den daglige driften. Og vi kan verifisere at driften til NordiConsult er i samsvar med kravene i Miljøfyrtårn. Miljøfyrtårn bygger på 8 av 17 av FNs bærekraftmål. Dette er et viktig ansvar vi som bedrift tar i forbindelse med FNs Bærekraftsmål mot 2030.
Vi har gjennomført en grundig prosess med fokus på systemene og rutinene våre sammen med Dynabyte Consulting. Målet har vært å sikre at NordiConsult ivaretar miljøhensyn i den daglige driften. I prosjektene våre å sørge for at vi ivaretar de ansattes behov og deres sikkerhet.
Vi har stilt Louise Arnesen fra Dynabyte Consulting et par spørsmål i forbindelse med sertifiseringsprosessen. Dynabyte Consulting har bistått NordiConsult i prosessen.
I forbindelse med at vår klima- og miljørapport tilgjengeliggjøres, lurer vi på hvorfor Miljøfyrtårn er viktig for NordiConsult?
- Miljøfyrtårn er et anerkjent system som stiller krav til bærekraft innen områder som arbeidsmiljø, avfallshåndtering, energibruk, innkjøp og transport. Kriteriene vi må følge for å bli Miljøfyrtårnsertifisert gir oss verktøy for å jobbe konkret, helhetlig og langsiktig med tiltak. Tiltakene vil forbedre miljøprestasjonene våre innen indre og ytre miljø, sier Louise Arnesen fra Dynabyte Consulting AS.
Hun legger til at det har vært viktig for NordiConsult å forbedre miljøprestasjonene og redusere belastningene på indre og ytre miljø i mange år.
Som Miljøfyrtårn-bedrift kan vi dokumentere våre miljøprestasjoner i den daglige driften. Vi kan verifisere at driften til NordiConsult er i samsvar med kravene i Miljøfyrtårn.
NordiConsult / Foto: Moi Impact
Hvordan blir prosessen videre etter Miljøfyrtårnsertifiseringen?
- Etter at vi har blitt sertifisert må vi re-sertifiseres hvert tredje år. Dette gjør at virksomheter som ønsker å jobbe med oss, ser at vi kan møte forventingene til etikk, bærekraft og ansvarlighet. Vi ser at leverandører oftere stiller krav til hverandre om sertifisering. Det blir mer og mer vanlig å stille krav om Miljøfyrtårnsertifisering i konkurranser. Sertifiseringen er derfor med på å skape tillit til miljøaspektet av driften vår, sier Louise Arnesen.
Vår klima- og miljørapport tilgjengeliggjøres ved forespørsel
Om du ønsker å få tilsendt vår klima og miljørapport, kan du ta kontakt med daglig leder Kristian Mjølnerød: km@nordiconsult.com
Hva er det vanskeligste med å utføre råtekontroll?
Etter å ha kontrollert en million stolper, er vi det inspeksjonsselskapet som sitter med mest historisk data om råtekontroll i Norge. I vår utviklingsavdeling har vi etablert metoder og system med et mål for øyet; Vi vil gi våre kunder et best mulig grunnlag for å foreta beslutninger om vedlikehold, slik at de kan levere sikker og stabil tele- og strømleveranse. I 2009 introduserte vi bransjen for reststyrkeverdi, en metode som gir et mer nyansert og presist bilde av stolpenes tilstand. Skal en stolpe dømmes ut eller inn? Hva er det vanskeligste med å utføre råtekontroll?
.
Hvordan vurderer inspektørene stolpene ute i felt, hvilke utfordringer står de ovenfor og er det andre faktorer som spiller inn? Vi har stilt to av våre kursholdere, Karen og Thomas, som har lang erfaring ute i felt spørsmål om dette.
På bildet til venstre: Karen utfører råtekontroll med resistograf. Foto: Privat.
.
Hva er det vanskeligste med råtekontroll?
- Det vanskeligste med råtekontroll er kanskje å bedømme tvils tilfeller. Skal de dømmes ut eller inn?
- Man har ett sett med kriterier for hvor mye råte og skader stolper kan ha, ut ifra dette regnes en reststyrkeverdi. Dette ser enkelt ut på papiret, men i felt kan disse millimeter avgjørelsene være vanskelig å ta. Det vil også avhenge av andre faktorer som kvalitet på trevirke, type terreng og klima blant annet.
Det er ikke alltid enkelt med fremkomst til stolpene, og i NordiConsult har vi jobbet mye med SJA (sikker jobb analyse) den siste tiden. Hvordan er det egentlig med utfordrende terreng?
- Det kan være terreng som er utfordrende å komme frem i, enkelte steder er det ikke alltid forsvarlig å ferdes uten ekstra sikring. Regnvær vil øke risikoen i utfordrende terreng. Underlaget blir glattere, risiko for flom og skred øker. Avgjørelser for hva som er forsvarlig må tas fortløpende.
.
Hvordan kan man se at en stolpe tidligere er kontrollert?
- Dersom en stolpe har vært kontrollert er det som regel festet ett årstallmerke ca. 2 meter opp på stolpen. Årstallsmerket indikerer hvilket årstall stolpen er blitt kontrollert. De fleste velger å bruke en slik merking, men ikke alle. Man kan eventuelt gå gjennom data for tidligere kontroller og finne årstall der.
Kan man se hvilken metode som er brukt?
- Hvilken metode som er brukt er det vanskelig å si noe om. Jeg antar at du her spør om det er brukt resistograf, eller kjernebor prøve. Resistograf setter ingen synlige merker. Kjerneborprøve vil kunne oppdages ved ca. 8 mm hull som er plugget igjen, man vil også kunne se hammerslag som går gjennom ytre skall på stolpen enkelte steder.
- På bakken rundt stolpen kan det være tegn etter tidligere kontroll i form av graving. Merker etter bruk av syl eller kniv i stolpen kan tyde på funn av utvendig råte ved tidligere kontroll.
Er det spesielle årganger som er dårlige, og hvilke årstall er eventuelt dette?
- Alle stolper før 1960 begynner å bli gamle. Jo eldre en stolpe er desto lengre har de blitt påvirket av vær og fuktighet. Impregneringen vil gradvis bli dårligere og treverket forringes. Enkelte årganger er dårligere enn andre, som for eksempel 1946-1947. Det finns også nyere årganger som er dårlige. Vi finner for eksempel mange avvik på stolper fra tidlig 2000.
Hvorfor er det viktig med råtekontroll?
- Kontroll av stolper er viktig med tanke på sikkerheten til de som arbeider på anlegget og for å minske risiko for driftstans og feil. I tillegg er det viktig for å minimalisere skader eller ulykker som rammer tredjepart. - Ved å utføre en tilstandskontroll vil man oppdage avvik som kan være til skade eller hinder for mennesker, trafikk og dyr. Årlig finner vi mange farlige avvik. Det kan være skjeve, løse, knekte, veldig råtne eller skadede stolper i nærheten av vei, bolighus og offentlige anlegg. Det er ødelagte, dårlige barduner, lave kabler over vei og terreng. Det er og viktig med tanke på vedlikehold av nettverks anlegget. Man kartlegger hvilke stolper som må byttes ut.
- Å finne restyrkeverdien og bruke denne informasjonen i analyser av vedlikehold, er helt essensielt hvis vedlikeholdsavdelingen skal ha mulighet til å identifisere et relevant og optimalt utskiftningsbehov av stolpene, sier daglig leder Kristian Mjølnerød i NordiConsult.
.
Årlig kontrollerer vi over 70 000 stolper, og graderer hver enkelt stolpe fra 1 til 100, er stolpen uten skade har den 100 i verdi. Denne metoden er enkel og lar seg hurtig implementere, også i NIS-systemet. Om du har spørsmål om metode for restyrkeverdi, og vil du vite hvordan du kan få en mer presis tilstandskontroll ta kontakt med daglig leder Kristian Mjølnerød: km@nordiconsult.com
