Økt satsning på fiber i Norge

Skal rulle ut 130.000 kilometer med kabler

For å øke satsningen på fiber har Telenor ASA nylig solgt tretti prosent av et heleid fiberselskap. I følge en børsmelding består kjøperne av KKR og Oslo Pensjonsforsikring. Transaksjonene har en beregnet verdi på 10,8 milliarder kroner og er forventet å gjennomføres i begynnelsen av 2023.

Det nyetablerte selskapet, vil eie de passive elementene i fibernettet som tilsvarer rundt 130.000 kilometer med kabler. Du kan lese mer om transaksjonen hos DN.

I våres anslo daglig leder i NordiConsult, Kristian Mjølnerød, at fiberselskapene må leie opp til 18.000 stolper av nettselskapene. Med Telenor-satsningen vil dette øke betraktelig. For nettselskapene innebærer dette større pågang av fellesføringssøknader, og behov for mer utbredt kontroll over hele linja.

Horisontale krefter kan gjøre at stolpen knekker

Enkelt fortalt er fiberselskapene avhengige av å leie stolper fra nettselskapene. For hver kabel som monteres på stolpene, øker de dimensjonerende kreftene, og stolpene får økt belastning. Dette innebærer at stolper som er befengt med hakkespetthull, råte eller andre skader lettere kan knekke. Dermed øker behovet for mer omfattende råtekontroll der reststyrkeverdien til hver stolpe stadfestes.

NordiConsult bistår med søknader om fellesføringer, og gjennomfører linjeinspeksjon med kvalifiserte metoder. Når vi utfører råtekontroll med resistograf beregnes reststyrkeverdien på hver eneste stolpe, slik at nettselskapene kan være trygge på at kraftlinjestolpene tåler den økte belastningen. Det er helt nødvendig for nettselskapet å fremlegge komplett underlagsdata til fiberselskapene, slik at fiberselskaper som Telenor Fiber AS kan overholde sine høyhastighets garantier til husstandene.

Vi anslår at det blir aktuelt å strekke fiberkabel i mer enn 100.000 stolper

Ifølge Mjølnerød har de største nettselskapene mottatt søknader fra fiberselskaper om såkalt fellesføring som omfatter opptil 18.000 stolper, men nå blir det flere. Han anslår at det for hele landet kan bli snakk om å strekke fiberkabel i over 100.000 stolper.

– Etter hvert som søknadene om fellesføring blir godkjent, vil vi få en betydelig arbeidstrafikk i mange master rundt om i nettselskapene. Det er de horisontale kreftene som er kritisk for stolpene, og de oppstår ved at fiberselskapet sender montører opp i stolpene for å strekke linjer. Dersom en trestolpe er sterkt angrepet av råte, spesielt nederst og under jorden, kan en slik horisontal belastning føre til at stolpen knekker. Da er ulykken ute.

NordiConsult bistår i fellesføringsprosjekter

Hver eneste dag er våre fagfolk ute på linjeinspeksjon og utfører råtekontroll eller måler jordplatene. Det betyr at våre kunder alltid har oversikt over hvilke stolper som bør tas, hvilke anleggsdeler som har avvik, og om trær har falt ned på mastene – og akkurat hvor det har skjedd. Her er en oversikt over noen av våre tjenester:

Hva er det vanskeligste med å utføre råtekontroll?

Etter å ha kontrollert en million stolper, er vi det inspeksjonsselskapet som sitter med mest historisk data om råtekontroll i Norge. I vår utviklingsavdeling har vi etablert metoder og system med et mål for øyet; Vi vil gi våre kunder et best mulig grunnlag for å foreta beslutninger om vedlikehold, slik at de kan levere sikker og stabil tele- og strømleveranse. I 2009 introduserte vi bransjen for reststyrkeverdi, en metode som gir et mer nyansert og presist bilde av stolpenes tilstand. Skal en stolpe dømmes ut eller inn? Hva er det vanskeligste med å utføre råtekontroll?

.

Hvordan vurderer inspektørene stolpene ute i felt, hvilke utfordringer står de ovenfor og er det andre faktorer som spiller inn? Vi har stilt to av våre kursholdere, Karen og Thomas, som har lang erfaring ute i felt spørsmål om dette.

På bildet til venstre: Karen utfører råtekontroll med resistograf. Foto: Privat.

.

Hva er det vanskeligste med råtekontroll?

- Det vanskeligste med råtekontroll er kanskje å bedømme tvils tilfeller. Skal de dømmes ut eller inn?

- Man har ett sett med kriterier for hvor mye råte og skader stolper kan ha, ut ifra dette regnes en reststyrkeverdi. Dette ser enkelt ut på papiret, men i felt kan disse millimeter avgjørelsene være vanskelig å ta. Det vil også avhenge av andre faktorer som kvalitet på trevirke, type terreng og klima blant annet.

Det er ikke alltid enkelt med fremkomst til stolpene, og i NordiConsult har vi jobbet mye med SJA (sikker jobb analyse) den siste tiden. Hvordan er det egentlig med utfordrende terreng?

- Det kan være terreng som er utfordrende å komme frem i, enkelte steder er det ikke alltid forsvarlig å ferdes uten ekstra sikring. Regnvær vil øke risikoen i utfordrende terreng. Underlaget blir glattere, risiko for flom og skred øker. Avgjørelser for hva som er forsvarlig må tas fortløpende.

.

Hvordan kan man se at en stolpe tidligere er kontrollert?

- Dersom en stolpe har vært kontrollert er det som regel festet ett årstallmerke ca. 2 meter opp på stolpen. Årstallsmerket indikerer hvilket årstall stolpen er blitt kontrollert. De fleste velger å bruke en slik merking, men ikke alle. Man kan eventuelt gå gjennom data for tidligere kontroller og finne årstall der.

Kan man se hvilken metode som er brukt?

- Hvilken metode som er brukt er det vanskelig å si noe om. Jeg antar at du her spør om det er brukt resistograf, eller kjernebor prøve. Resistograf setter ingen synlige merker. Kjerneborprøve vil kunne oppdages ved ca. 8 mm hull som er plugget igjen, man vil også kunne se hammerslag som går gjennom ytre skall på stolpen enkelte steder.

- På bakken rundt stolpen kan det være tegn etter tidligere kontroll i form av graving. Merker etter bruk av syl eller kniv i stolpen kan tyde på funn av utvendig råte ved tidligere kontroll.

Er det spesielle årganger som er dårlige, og hvilke årstall er eventuelt dette?

- Alle stolper før 1960 begynner å bli gamle. Jo eldre en stolpe er desto lengre har de blitt påvirket av vær og fuktighet. Impregneringen vil gradvis bli dårligere og treverket forringes. Enkelte årganger er dårligere enn andre, som for eksempel 1946-1947.
Det finns også nyere årganger som er dårlige. Vi finner for eksempel mange avvik på stolper fra tidlig 2000.

Hvorfor er det viktig med råtekontroll?

- Kontroll av stolper er viktig med tanke på sikkerheten til de som arbeider på anlegget og for å minske risiko for driftstans og feil. I tillegg er det viktig for å minimalisere skader eller ulykker som rammer tredjepart.
- Ved å utføre en tilstandskontroll vil man oppdage avvik som kan være til skade eller hinder for mennesker, trafikk og dyr. Årlig finner vi mange farlige avvik. Det kan være skjeve, løse, knekte, veldig råtne eller skadede stolper i nærheten av vei, bolighus og offentlige anlegg. Det er ødelagte, dårlige barduner, lave kabler over vei og terreng.
Det er og viktig med tanke på vedlikehold av nettverks anlegget. Man kartlegger hvilke stolper som må byttes ut.

- Å finne restyrkeverdien og bruke denne informasjonen i analyser av vedlikehold, er helt essensielt hvis vedlikeholdsavdelingen skal ha mulighet til å identifisere et relevant og optimalt utskiftningsbehov av stolpene, sier daglig leder Kristian Mjølnerød i NordiConsult. 

.

Årlig kontrollerer vi over 70 000 stolper, og graderer hver enkelt stolpe fra 1 til 100, er stolpen uten skade har den 100 i verdi. Denne metoden er enkel og lar seg hurtig implementere, også i NIS-systemet. Om du har spørsmål om metode for restyrkeverdi, og vil du vite hvordan du kan få en mer presis tilstandskontroll ta kontakt med daglig leder Kristian Mjølnerød: km@nordiconsult.com

Råtekontroll: Finn og bruk reststyrkeverdi på stolpen eller tap 10-talls millioner kroner

NordiConsult introduserte metoden og uttrykket reststyrkeverdi beregning på stolpene, allerede tilbake til 2009. Disse verdiene er en av de viktigste måleparametre for nettselskapene når de skal vurdere HMS, planlegge vedlikehold og prioritere utskifting av stolpene.

- Å finne reststyrkeverdien og bruke denne informasjonen i analyser av vedlikehold, er helt essensielt hvis vedlikeholdsavdelingen skal ha mulighet til å identifisere et relevant og optimalt utskiftningsbehov av stolpene, sier Daglig leder Kristian Mjølnerød i NordiConsult.

- Årlig kontrollerer vi over 70 000 stolper og graderer hver enkelt stolpe fra 1 til 100. Får stolpen
lav tallverdi tilsier det at stolpen har liten reststyrke. Er stolpen uten skade får den verdi 100%.

Ved å dokumentere hver stolpe, kan kunden kan ta stilling til når det er optimalt fra et kostnads- og sikkerhetsperspektiv å skifte stolpen, sier daglig leder Kristian Mjølnerød i NordiConsult.

Hvordan benytter vedlikeholdsavdelingene resultatene?

Det er forskjellig, noen har god kontroll, andre har begrenset beslutnings mulighet, svarer
Mjølnerød, og utdyper, - de som har gradert hver enkelt stolpe har ganske mye større
beslutningsmuligheter, enn vedlikehold avdelinger som har data som kun forteller om stolpen er
råtten eller ikke.

Mjølnerød forklarer;

Diagram 1 nedenfor viser resultatet fra en råte – og tilstandskontroll gjennomført for et
energiselskap høsten 2021. Her ser man en typisk normalfordeling av skadede stolper. Vi kontrollerte
3192 lavspent stolper for kunden og fant 297 stolper som var skadet (9,3%).


I dette diagrammet ser du hvordan de 297 skadede stolpene fordeler seg fra 1 – 99%. 137 (44%) av
stolpene har en reststyrkeverdi lavere enn 75 og har dermed påmontert advarselskilt for klatring.


Spørsmål vedlikehold ansvarlig da kan spørre seg? Hvem må skiftes nå, og hvem kan man utsette
utskiftningen på senere stadiet?

Ser man til venstre i diagrammet så er dette stolper med lavest reststyrkeverdi og som er mest
skadet. Har en stolpe under 20% reststyrke skal det lite horisontale krefter til før stolpen knekker og
utgjør en fare for driftsstans og for omgivelsene.

- Det naturlige for beslutningstagere er da å skifte de stolpene som er mest skadet ganske kjapt.

I tilfelle i Diagrammet over, vil jeg tro at nettselskapet vil vurderer å skifte de 30 dårligste stolpene og
la resten stå til et helt annet budsjett år, sier Mjølnerød. - I dette tilfelle utsetter man kostnaden
med å skifte stolper for anslagsvis 2 675 000 kroner.

Hva med de vedlikeholdsavdelinger som ikke bruker reststyrkeverdi per stolpe i sin analyse, hvilke muligheter mister de?

- De mister mulighetene til å ta gode beslutninger og ha fleksibilitet til å foreta ulike gode valg. De
vet jo ikke i realiteten om en stolpe har 5% reststyrkeverdi eller 75% reststyrkeverdi. De har kun
en resultatet som i diagram 2 å forholde seg til. Alt over 75% er ok, alt under 75% er ikke ok.

- Vedlikeholdsavdelinger som har et så spinkelt beslutningsunderlag har veldig begrensede
muligheter til å foreta gode valg.

Velger man å la stolpene stå, løper de en stor risiko på at de mest skadede stolpene med 5%, 11%,
16% i reststyrkeverdi går i bakken. Alternativet er at de må skifte alle stolpene nå, i dette tilfelle vil
det bli en kostnad på anslagsvis 3 435 000 kroner, som er særdeles uøkonomisk prioritering.

.

Når dømmer vi ut en stolpe/ gir  klatreforbud?

Vi «dømmer ut»/ monterer på hvitt klatreforbudskilt når reststyrkeverdien på stolpen er 75% eller lavere. Dette er en norsk og svensk norm.

Hvordan finne reststyrkeverdi?

Hele essensen med stolpekontroll er å avdekke hvor skadet stolpen er og hvor på stolpen er skaden, i forhold til størrelse på stolpen der skaden er. Med denne informasjonen, så finner vi reststyrkeverdien.

Med andre ord, når vi oppdager en skade, så måler vi stolpediameteren på skadestedet. Deretter måler vi skadens omfang (skallråte, kjerneråte, hakkespett-hull, sprekker etc). Til slutt sjekker vi skade og stolpediameteren, opp mot tabeller. Tabellene forteller da hvilken reststyrkeverdi stolpen har.

Hvem har laget disse tabellene og beregningene som ligger bak?

Tabellene i seg selv er laget av REN og Sintef Energi Norge. Disse tabellene er igjen utviklet fra formelen for motstandsmoment for massiv sirkulær flate.

Å implementere bruk av reststyrkeverdi metoden er veldig enkelt og lar seg hurtig implementere
også i NIS systemet. Ved å innføre denne metoden, vil man få en bedre og mer presis tilstandskontroll. Bare å ringe hvis man vil høre hvordan man enkelt kan gjennomføre dette, avslutter
Mjølnerød.