Nettselskaper kan begrense utskiftning av stolper - og spare millioner
- I 2022 kontrollerte vi 55 000 stolper over hele Norge, hvor hver og en stolpe har fått en reststyrkeverdi, forteller daglig leder i NordiConsult, Kristian Mjølnerød, fornøyd. - Dette innebærer at stolpe-eierne nå har muligheten til å utsette utskiftninger av stolper, selv de stolpene som har fått klatreforbud.
Reststyrkeverdi
Reststyrkeverdien vi har beregnet gir en gradering av trestolpenes tilstand, som er helt relevant informasjon for at man skal unngå å bytte stolper som har lengre levetid selv om de har skade. På denne måten økes levetiden på stolpene, dermed kan nettselskapene utsette utskiftning av stolper i stor skala - og her spares det millioner av kroner.
Reststyrkeverdien er viktige parametere for vedlikehold. Tabell: REN og Sintef Energi. Les også: Hvordan beregne restyrkeverdi?
Er stolpen redusert med 25 % og reststyrkeverdien er 75 eller lavere, er det klatreforbud. Siden dette ikke betyr at stolpen må skiftes ut, er det viktig å beregne en reststyrkeverdi på hver eneste stolpe slik at beslutningstager hos energiselskapet har full kontroll over hele linja. På denne måten gir reststyrkeverdien viktige parametere for vedlikehold.
Oppfordrer fagfolk og vedlikeholdsledere å bli kjent med metoden
- Jeg anbefaler på det sterkeste at fagfolk og vedlikeholdsledere setter seg inn i metoden med reststyrkeverdi. Faglig sett burde de som arbeider med vedlikehold og stolpeskift forståhvorfor den er,og har vært, så effektiv for nettselskapene vi jobber med de siste 12 årene. Bruker ikke vedlikeholdsavdelingene metoden i dag, da kan det være lønnsomt å ta kontakt med oss i NordiConsult. For de fleste norske nettselskaper i dag, er dette et uforløst kjempepotensial for å utsette skifte av stolper, - det er både miljømessig, bærekraftig og ikke minst økonomisk effektivt!
Hevder du at de fleste nettselskap i dag bruker feil metode?
- Ja, på en måte. Det er mange som lener seg mot metoder man har brukt de siste 10-20 årene, ser ikke at det ligger et potensiale ved å tenke nytt.
Hvordan få ned risikoen når man skal klatre i en stolpe? Nettpartner fellessamling 2023
Foredrag om råtekontroll på Nettpartner konferansen.
Som 1 av 4 hovedtalere ble året ble sparket i gang med noen spennende dager på Nettpartner sin fellessamling i på Gardermoen. Gjennom 4 sesjoner og totalt 450 Nettpartner ansatte, presenterte NordiConsult hvordan man gjør råte og mekanisk skadekontroll, samt 9 punkter på hvordan man som montør kan få ned noe av risikoen før man klatrer i stolpene.
Høydepunktene fra vårt innlegg på konferansen
Gjennom 4 sesjoner presenterte linjeinspktør Frank Pettersen, hvilke inspeksjonskrav som gjelder og at Sintef Energiforsk og REN er førende for anbefaling av metodevalg. Sammen med Daglig Leder, Kristian Mjølnerød, ble det vist eksempler på ulike råte- og mekaniske skader. Informasjon om hvor vi som oftest finner råte, og sikkerhets tips om hvordan en energimontør selv kan sjekke stolpen før han eller hun klatrer opp i en stolpe. Instrukser som er utarbeidet for Nettpartner sine energimontører ble også presentert.
Inspeksjons krav til Netteier - DSB / Sintef
På stolper som er eldre enn 20 år skal det i løpet av en 10 års periode utføres en tilstandskontroll, inklusiv råtekontroll.
REN har en anbefalt metode for råtekontroll av trestolper, som innebærer at stolpene også skal inspiseres for råte i og under jordsbåndet.
«Feildiagnoserte stolper kan føre til ulykker, driftsavbrudd eller for tidlig utskiftning» - Sintef Energiforskning.
Valg av kontrollmetoder bestemmes ut fra nettselskapets krav til sikkerhet/nøyaktighet og hvor raskt og enkelt den kan utføres.
Sintef Energiforsk og REN er førende for anbefaling av metodevalg:
REN gjennom sitt skadeberegningsprogram.
Sintef gjennom ulike publikasjoner og gjennom forsknings- og utviklingsprosjekter de siste 30 årene.
NordiConsult gjennom 17 års forskning og praktisk erfaring.
Når kommer det på hvitt bånd, og eventuelt klatreforbud?
Er stolpen skadet mer enn 20 % skal det påføres HVITT BÅND
Dette betyr at en stolpe som har 75 % eller mindre i reststyrkeverdi, påføres HVITT BÅND eller KLATRE FORBUD
Er det andre skader, mangler og avvik som tilsier at det er farlig å klatre i stolpen, skal det påføres klatreforbud.
Det er viktig at det brukes tabeller og at stolpene klassifiseres.
.
Målet med råte - og mekanisk kontroll er å begrense muligheten for ulykker.
Om Nettpartner - Størst innen elektrisk infrastruktur
Nettpartner bygger, drifter og vedlikeholder infrastruktur for kraftforsyning og jernbane. Nettpartner tilbyr et bredt spekter av tjenester innen distribusjons-, regional- og sentralnett og bane. Selskapet tilbyr også byggestrøm og provisoriske anlegg til privat- og bedriftskunder, belysning og veilys til offentlige og private aktører og komplette utviklingsprosjekter for det grønne skiftet.
Vil du vite mer om hvordan råtekontroll utføres i 2023?
Følg med i våre kanaler på LinkedIn, Facebook og YouTube, og ønsker du mer informasjon; ta kontakt med daglig leder, Kristian Mjølnerød: km@nordiconsult.com
Ukentlig oppdaterer vi NordiConsult Aktualitet med spennende saker om energibransjen, råtekontroll, stolpelivet og gode historier med våre samarbeidspartnere. Denne uken får du noen av høydepunktene fra NordiConsult sitt bidrag til konferansen.
Nettselskaper kan utsette kostnader i millionklassen!
Det er et stort miljøfokus i bransjen og mange leter etter en bærekraftig vedlikeholds strategi. Derfor er vi opptatt av å tilby tjenester som er forenlig med dette slik at nettselskaper lykkes med sin strategi. Dette gjør vi blant annet ved å gjennomføre råtekontroll hvor hver stolpe får en reststyrkeverdi/gradering. Med kunnskap om reststyrkeverdien unngår man å bytte stolper som har lengre levetid selv om de har skade, på denne måten økes levetiden på stolpene. Når man basert på riktig metode utsetter utskiftninger av stolper i stor skala, spares millioner av kroner.
Et uforløst kjempepotensial
- Nå er det slutten av 2022-sesongen og vi har passert 55 000 kontrollerte stolper i år, forteller daglig leder i NordiConsult, Kristian Mjølnerød, fornøyd. - Hver og en stolpe har fått en reststyrkeverdi, noe som innebærer at kunden nå har muligheter til å utsette utskiftninger av stolper, selv de stolper som har fått klatreforbud.
- Jeg anbefaler på det sterkeste at fagfolk og vedlikeholdsledere setter seg inn i metoden med reststyrkeverdi. Faglig sett burde de som arbeider med vedlikehold og stolpeskift forståhvorfor den er,og har vært, så effektiv for nettselskapene vi jobber med de siste 12 årene. Bruker ikke vedlikeholdsavdelingene metoden i dag, da kan det være lønnsomt å ta kontakt med oss i NordiConsult. For de fleste norske nettselskaper i dag, er dette et uforløst kjempepotensial for å utsette skifte av stolper, - det er både miljømessig, bærekraftig og ikke minst økonomisk effektivt!
Hevder du at de fleste nettselskap i dag bruker feil metode?
- Ja, på en måte. Det er mange som lener seg mot metoder man har brukt de siste 10-20 årene, ser ikke at det ligger et potensiale ved å tenke nytt.
NordiConsult har kontrollert mer enn en million stolper, og jobber i hele Norge. En av de viktigste tjenestene vi leverer er råtekontroll med reststyrkeverdi. Råtekontroll er en inspeksjon som nettselskapene er pålagt å utføre på sine stolper.
Kontakt daglig leder i NordiConsult om du har spørsmål om resstyrkeverdi: km@nordiConsult.no
I denne videoen får du vite mer om råtekontroll og reststyrekverdi
Spør NordiConsult om råtekontroll med resistorgraf, og hvordan reststyrkeverdi stadfestes.
Hvordan beregne restyrkeverdi?
Når nettselskapene skal planlegge vedlikehold, vurdere HMS og prioritere utskifting av stolper, er det viktig å beregne reststyrkeverdi. Reststyrkeverdien forteller beslutningstagerne om en stolpe må skiftes ut, om det er klatreforbud eller om stolpen kan stå slik den er. Med NordiConsult som tredjeparts inspeksjonsselskap får du full oversikt med resstyrkeverdi på alle stolpene vi kontrollerer. I dette innlegget forteller vi hvordan reststyrkeverdien stadfestes.
Når dømmer vi ut en stolpe og gir klatreforbud?
Vi «dømmer ut» og monterer hvitt klatreforbud skilt når reststyrkeverdien på stolpen er 75 % eller lavere. Dette er norsk og svensk norm.
Hvordan finne reststyrkeverdi?
Hele essensen med stolpekontroll er å avdekke hvor skadet stolpen er og hvor på stolpen skaden er, i forhold til størrelse på stolpen der skaden er. Det er med denne informasjonen, vi finner reststyrkeverdien.
Ser man til venstre i diagrammet så er dette stolper med lavest reststyrkeverdi og som er mest skadet.
Hvordan beregner man reststyrkeverdi?
Når vi har funnet skaden i stolpen ved hjelp av en resistograf, måler vi diameteren og henter frem tabellene til REN og Sintef Energi. Ut ifra diameteren og skaden på det skadede området finner vi reststyrkeverdien på stolpen.
Reststyrkeverdi gir et nøyaktig beslutningsgrunnlag for energiselskapene.
Hvordan tolkes reststyrkeverdien?
Er stolpen redusert med 25 % og reststyrkeverdien er 75 eller lavere er det klatreforbud. Siden dette ikke betyr at stolpen må skiftes ut, er det viktig å få en reststyrkeverdi på hver eneste stolpe slik at beslutningstager hos energiselskapet har full kontroll. På denne måten gir reststyrkeverdien viktige parametere for vedlikehold.
Beslutningstagerne får på denne måten et nøyaktig grunnlag for å vurdere om en stolpe bør skiftes ut eller ikke.
For mer informasjon kontakt oss
Ta kontakt med daglig leder i NordiConsult, Kristian Mjølnerød: km@nordiconsult.com og følg oss i våre kanaler på nett: LinkedIn, Facebook og YouTube.
Råtekontroll med resistograf
Ved råtekontroll vil vi avdekke innvendig og utvendig råte i stolpen. I dette innlegget forklarer vi punkt for punkt hvordan råtekontroll utføres. NordiConsult utfører kurs i råtekontroll med resistograf og beregning av reststyrkeverdi.
Nederst i innlegget finner du en opplæringsfilm som viser hvordan du kan utføre råtekontroll med resistograf og hvordan reststyrkeverdi stadfestes.
Hvordan utføre råtekontroll med resistograf?
Start med en visuell befaring.
Se etter årstallsbrikken.
Dytt på stolpen.
Grav rundt stolpen.
Pirk med en syl eller kniv.
Deretter slå rundt på stolpen ved å bruke en hammer, dette gjør du for å høre etter og kjenne etter om stolpen er svak.
Bruk resistografen på områder av stolpen der du mistenker råtelommer. Resistografen har et bor som er 3 mm tynt og skader derfor ikke stolpen.
Bor gjennom stolpen i 45 graders vinkel. Om du finner råte gjentas denne prosessen på flere steder på stolpen.
Når du har funnet skaden i stolpen, måler du diameteren.
Deretter går du inn i tabellen i REN og Sintef Energi. Ut ifra diameteren og skadene på skadestedet stadfester du hvor stor reststyrkeverdi stolpen har.
Om reststyrkeverdien er under 75 må du montere et "klatreforbud" skilt.
Når du er ferdig med råtekontrollen fester du en brikke med årstall for tilstandskontrollen på et mest mulig synlig sted på stolpen (ca. 2 meter over bakken).
Restyrkeverdien er svært viktig for beslutningstagerne av vedlikeholdet til stolpen, slik at de vet når stolpen må skiftes ut.
Demonstrasjon av råtekontroll med resistograf
Denne videoen viser hvordan råtekontroll utføres med riktig metode, og anbefales for alle som jobber med tele- og strømnettet på et eller annet nivå.
Har du spørsmål om råtekontroll?
Har du spørsmål om råtekontroll og ønsker du å vite mer om våre kurs, kontakt daglig leder i NordiConsult, Kristian Mjølnerød km@nordiconsult.com.
Å vite reststyrkeverdien på stolpene er vesentlig for et lønnsomt og bærekraftig vedlikehold.
Etter en halvgått sesong har vi beregnet reststyrkeverdien på over 35 000 stolper over hele Norge. Å vite reststyrkeverdien på stolpene er helt vesentlig for et lønnsomt og bærekraftig vedlikehold. Vår metode er presis og effektiv og gir et bedre beslutningsgrunnlag. Innføring og bruk av reststyrkeverdi vil gi nettselskapene store besparelser, og er første steget mot en bærekraftig vedlikeholdsstrategi. Det er fullt mulig for alle nettselskaper i Norge å få vite hva som er reststyrkeverdien på kraftlinjestolpene, noe som kan gi enorme besparelser og bidra til en bedre utnyttelse av levetiden til linjene.
Å implementere bruk av reststyrkeverdi metoden er veldig enkelt og lar seg hurtig implementere også i NIS systemet. Ved å innføre denne metoden, vil man få en bedre og mer presis tilstandskontroll, sier daglig leder Kristian Mjølnerød.
Vår metode for å beregne reststyrkeverdien på stolpene
Metoden og teknologien NordiConsult benytter for å beregne reststyrkeverdien på stolpene er presis, effektiv og gir et godt beslutningsgrunnlag for vedlikeholdsstrategien. Med dagens teknologi og kunnskap er det ingen grunn til at man skal gå rundt og synse på tilstanden, slik vi har sett enkelte nettselskaper praktisere de siste ti til femten årene. Det viktige miljøfokuset både nasjonalt og internasjonalt gjør at vi anbefaler å prøve vår effektive og bærekraftige metode tilstandskontroll. Vi erfarer at vår metode for å beregne reststyrkeverdi er effektiv, enkel og lar seg hurtig implementere.
Å vite reststyrkeverdien på stolpene er vesentlig for et lønnsomt og bærekraftig vedlikehold, kontakt oss om du vil vite mer.
Få dokumentasjon på når det optimalt å skifte stolpen
I NordiConsult sin database er 750 000 stolper kontrollert og registrert, som vi har full kontroll på.
Ved å dokumentere hver stolpe, vil man kunne ta stilling til når det er optimalt fra et kostnads- og sikkerhetsperspektiv å skifte stolpen. Uten denne dokumentasjonen vil man kun vite om en stolpe er skadet eller ikke, noe som ikke sier noe om i hvilken grad den er skadet - og dermed heller ikke i hvilken grad stolpen kan stå lengre eller om det er prekært å skifte den ut.
For mer informasjon kontakt daglig leder, Kristian Mjølnerød km@nordiconsult.com.
Har du lest disse sakene?
Vi har kontrollert mer enn en million stolper, og jobber i hele Norge. En av de viktigste tjenestene vi leverer er råtekontroll som er en inspeksjon som nettselskapene er pålagt å utføre på alle stolper.
Er du inspektør eller har en sentral rolle i et tele- eller energiselskap? Da anbefaler vi deg at du stiller deg kritisk til dagens metode for råtekontroll. I denne demovideoen viser vi hvordan råtekontroll utføres i sin helhet, og hvordan reststyrkeverdi stadfestes.
Tidligere i år ble det avdekket at energimontører har klatret i kraftlinjestolper som var hardt angrepet av råte. Det finnes et stort antall trestolper rundt om i kraftnettet som er hardt angrepet av råte, men uten at dette blir avdekket. Råtekontrollen er mangelfull og det blir brukt metoder som er lite effektive.
I et intervju med Energiteknikk, som er fagbladet til energibransjen, kunne daglig leder Kristian Mjølnerød i NordiConsult fortelle at;
- Utifra våre erfaringer fra råtekontroll kan vi si at vi jevnt over finner skader på 10-12 prosent av alle lavspentstolpene, og at 5-6 prosent har så mye råte at de blir dømt ut og får klatreforbud. Men vi har også tilfeller der det står verre til.
Flere inspeksjonsselskaper bruker eldre metode
Det viser seg at flere inspeksjonsselskaper bruker en eldre metode som de fleste nå går bort fra. NordiConsult er premissleverandør i bransjen, og har som tidligere annonsert produsert demo-filmer for råtekontroll. Ved lansering av denne rykende ferske filmen, går våre erfarne inspektører og vårt opplærings team, grundig til verks i å demonstrere og forklare alt du trenger å vite for å utføre en presis råtekontroll.
I denne filmen viser Karen og Thomas fra NordiConsult hvordan en råtekontroll skal utføres i sin helhet, og hvordan du stadfester reststyrkeverdi.
Vil du delta på kurs for råtekontroll og beregning av reststyrkeverdi?
Vi har utført kurs i råte- og tilstandskontroll siden 2008. Kurset benytter REN, Sintef Elforsk og vår teknologi og metode. Kurset er beregnet for montører, men anbefales i tillegg for fagfolk innen plan, drift og analyse. Kurset tar for seg teori og praktiske øvelser ute i felt.
Målet med våre kurs og våre nylanserte opplæringsfilmer, er å øke sikkerheten for de som arbeider i felt, og øke forståelse for hvor viktig det er å innhente korrekt informasjon fra felt - og hvordan man skal tolke dataene.
Ønsker du å være en del av vårt fagpanel og team? For tiden søker vi etter flere dyktige inspektører, se våre utlyste stillinger på finn.
Har du spørsmål, eller ønsker du å komme i kontakt med oss?
Ta kontakt med daglig leder i NordiConsult, Kristian Mjølnerød: km@nordiconsult.com og følg oss i våre kanaler på nett: LinkedIn, Facebook og YouTube.
NordiConsult - Full kontroll over hele linja!
Hva er det vanskeligste med å utføre råtekontroll?
Etter å ha kontrollert en million stolper, er vi det inspeksjonsselskapet som sitter med mest historisk data om råtekontroll i Norge. I vår utviklingsavdeling har vi etablert metoder og system med et mål for øyet; Vi vil gi våre kunder et best mulig grunnlag for å foreta beslutninger om vedlikehold, slik at de kan levere sikker og stabil tele- og strømleveranse. I 2009 introduserte vi bransjen for reststyrkeverdi, en metode som gir et mer nyansert og presist bilde av stolpenes tilstand. Skal en stolpe dømmes ut eller inn? Hva er det vanskeligste med å utføre råtekontroll?
.
Hvordan vurderer inspektørene stolpene ute i felt, hvilke utfordringer står de ovenfor og er det andre faktorer som spiller inn? Vi har stilt to av våre kursholdere, Karen og Thomas, som har lang erfaring ute i felt spørsmål om dette.
På bildet til venstre: Karen utfører råtekontroll med resistograf. Foto: Privat.
.
Hva er det vanskeligste med råtekontroll?
- Det vanskeligste med råtekontroll er kanskje å bedømme tvils tilfeller. Skal de dømmes ut eller inn?
- Man har ett sett med kriterier for hvor mye råte og skader stolper kan ha, ut ifra dette regnes en reststyrkeverdi. Dette ser enkelt ut på papiret, men i felt kan disse millimeter avgjørelsene være vanskelig å ta. Det vil også avhenge av andre faktorer som kvalitet på trevirke, type terreng og klima blant annet.
Det er ikke alltid enkelt med fremkomst til stolpene, og i NordiConsult har vi jobbet mye med SJA (sikker jobb analyse) den siste tiden. Hvordan er det egentlig med utfordrende terreng?
- Det kan være terreng som er utfordrende å komme frem i, enkelte steder er det ikke alltid forsvarlig å ferdes uten ekstra sikring. Regnvær vil øke risikoen i utfordrende terreng. Underlaget blir glattere, risiko for flom og skred øker. Avgjørelser for hva som er forsvarlig må tas fortløpende.
.
Hvordan kan man se at en stolpe tidligere er kontrollert?
- Dersom en stolpe har vært kontrollert er det som regel festet ett årstallmerke ca. 2 meter opp på stolpen. Årstallsmerket indikerer hvilket årstall stolpen er blitt kontrollert. De fleste velger å bruke en slik merking, men ikke alle. Man kan eventuelt gå gjennom data for tidligere kontroller og finne årstall der.
Kan man se hvilken metode som er brukt?
- Hvilken metode som er brukt er det vanskelig å si noe om. Jeg antar at du her spør om det er brukt resistograf, eller kjernebor prøve. Resistograf setter ingen synlige merker. Kjerneborprøve vil kunne oppdages ved ca. 8 mm hull som er plugget igjen, man vil også kunne se hammerslag som går gjennom ytre skall på stolpen enkelte steder.
- På bakken rundt stolpen kan det være tegn etter tidligere kontroll i form av graving. Merker etter bruk av syl eller kniv i stolpen kan tyde på funn av utvendig råte ved tidligere kontroll.
Er det spesielle årganger som er dårlige, og hvilke årstall er eventuelt dette?
- Alle stolper før 1960 begynner å bli gamle. Jo eldre en stolpe er desto lengre har de blitt påvirket av vær og fuktighet. Impregneringen vil gradvis bli dårligere og treverket forringes. Enkelte årganger er dårligere enn andre, som for eksempel 1946-1947. Det finns også nyere årganger som er dårlige. Vi finner for eksempel mange avvik på stolper fra tidlig 2000.
Hvorfor er det viktig med råtekontroll?
- Kontroll av stolper er viktig med tanke på sikkerheten til de som arbeider på anlegget og for å minske risiko for driftstans og feil. I tillegg er det viktig for å minimalisere skader eller ulykker som rammer tredjepart. - Ved å utføre en tilstandskontroll vil man oppdage avvik som kan være til skade eller hinder for mennesker, trafikk og dyr. Årlig finner vi mange farlige avvik. Det kan være skjeve, løse, knekte, veldig råtne eller skadede stolper i nærheten av vei, bolighus og offentlige anlegg. Det er ødelagte, dårlige barduner, lave kabler over vei og terreng. Det er og viktig med tanke på vedlikehold av nettverks anlegget. Man kartlegger hvilke stolper som må byttes ut.
- Å finne restyrkeverdien og bruke denne informasjonen i analyser av vedlikehold, er helt essensielt hvis vedlikeholdsavdelingen skal ha mulighet til å identifisere et relevant og optimalt utskiftningsbehov av stolpene, sier daglig leder Kristian Mjølnerød i NordiConsult.
.
Årlig kontrollerer vi over 70 000 stolper, og graderer hver enkelt stolpe fra 1 til 100, er stolpen uten skade har den 100 i verdi. Denne metoden er enkel og lar seg hurtig implementere, også i NIS-systemet. Om du har spørsmål om metode for restyrkeverdi, og vil du vite hvordan du kan få en mer presis tilstandskontroll ta kontakt med daglig leder Kristian Mjølnerød: km@nordiconsult.com
Råtekontroll: Finn og bruk reststyrkeverdi på stolpen eller tap 10-talls millioner kroner
NordiConsult introduserte metoden og uttrykket reststyrkeverdi beregning på stolpene, allerede tilbake til 2009. Disse verdiene er en av de viktigste måleparametre for nettselskapene når de skal vurdere HMS, planlegge vedlikehold og prioritere utskifting av stolpene.
- Å finne reststyrkeverdien og bruke denne informasjonen i analyser av vedlikehold, er helt essensielt hvis vedlikeholdsavdelingen skal ha mulighet til å identifisere et relevant og optimalt utskiftningsbehov av stolpene, sier Daglig leder Kristian Mjølnerød i NordiConsult.
- Årlig kontrollerer vi over 70 000 stolper og graderer hver enkelt stolpe fra 1 til 100. Får stolpen lav tallverdi tilsier det at stolpen har liten reststyrke. Er stolpen uten skade får den verdi 100%.
Ved å dokumentere hver stolpe, kan kunden kan ta stilling til når det er optimalt fra et kostnads- og sikkerhetsperspektiv å skifte stolpen, sier daglig leder Kristian Mjølnerød i NordiConsult.
Hvordan benytter vedlikeholdsavdelingene resultatene?
Det er forskjellig, noen har god kontroll, andre har begrenset beslutnings mulighet, svarer Mjølnerød, og utdyper, - de som har gradert hver enkelt stolpe har ganske mye større beslutningsmuligheter, enn vedlikehold avdelinger som har data som kun forteller om stolpen er råtten eller ikke.
Mjølnerød forklarer;
Diagram 1 nedenfor viser resultatet fra en råte – og tilstandskontroll gjennomført for et energiselskap høsten 2021. Her ser man en typisk normalfordeling av skadede stolper. Vi kontrollerte 3192 lavspent stolper for kunden og fant 297 stolper som var skadet (9,3%).
I dette diagrammet ser du hvordan de 297 skadede stolpene fordeler seg fra 1 – 99%. 137 (44%) av stolpene har en reststyrkeverdi lavere enn 75 og har dermed påmontert advarselskilt for klatring.
Spørsmål vedlikehold ansvarlig da kan spørre seg? Hvem må skiftes nå, og hvem kan man utsette utskiftningen på senere stadiet?
Ser man til venstre i diagrammet så er dette stolper med lavest reststyrkeverdi og som er mest skadet. Har en stolpe under 20% reststyrke skal det lite horisontale krefter til før stolpen knekker og utgjør en fare for driftsstans og for omgivelsene.
- Det naturlige for beslutningstagere er da å skifte de stolpene som er mest skadet ganske kjapt.
I tilfelle i Diagrammet over, vil jeg tro at nettselskapet vil vurderer å skifte de 30 dårligste stolpene og la resten stå til et helt annet budsjett år, sier Mjølnerød. - I dette tilfelle utsetter man kostnaden med å skifte stolper for anslagsvis 2 675 000 kroner.
Hva med de vedlikeholdsavdelinger som ikke bruker reststyrkeverdi per stolpe i sin analyse, hvilke muligheter mister de?
- De mister mulighetene til å ta gode beslutninger og ha fleksibilitet til å foreta ulike gode valg. De vet jo ikke i realiteten om en stolpe har 5% reststyrkeverdi eller 75% reststyrkeverdi. De har kun en resultatet som i diagram 2 å forholde seg til. Alt over 75% er ok, alt under 75% er ikke ok.
- Vedlikeholdsavdelinger som har et så spinkelt beslutningsunderlag har veldig begrensede muligheter til å foreta gode valg.
Velger man å la stolpene stå, løper de en stor risiko på at de mest skadede stolpene med 5%, 11%, 16% i reststyrkeverdi går i bakken. Alternativet er at de må skifte alle stolpene nå, i dette tilfelle vil det bli en kostnad på anslagsvis 3 435 000 kroner, som er særdeles uøkonomisk prioritering.
.
Når dømmer vi ut en stolpe/ gir klatreforbud?
Vi «dømmer ut»/ monterer på hvitt klatreforbudskilt når reststyrkeverdien på stolpen er 75% eller lavere. Dette er en norsk og svensk norm.
Hvordan finne reststyrkeverdi?
Hele essensen med stolpekontroll er å avdekke hvor skadet stolpen er og hvor på stolpen er skaden, i forhold til størrelse på stolpen der skaden er. Med denne informasjonen, så finner vi reststyrkeverdien.
Med andre ord, når vi oppdager en skade, så måler vi stolpediameteren på skadestedet. Deretter måler vi skadens omfang (skallråte, kjerneråte, hakkespett-hull, sprekker etc). Til slutt sjekker vi skade og stolpediameteren, opp mot tabeller. Tabellene forteller da hvilken reststyrkeverdi stolpen har.
Hvem har laget disse tabellene og beregningene som ligger bak?
Tabellene i seg selv er laget av REN og Sintef Energi Norge. Disse tabellene er igjen utviklet fra formelen for motstandsmoment for massiv sirkulær flate.
Å implementere bruk av reststyrkeverdi metoden er veldig enkelt og lar seg hurtig implementere også i NIS systemet. Ved å innføre denne metoden, vil man få en bedre og mer presis tilstandskontroll. Bare å ringe hvis man vil høre hvordan man enkelt kan gjennomføre dette, avslutter Mjølnerød.
