Ved råtekontroll vil vi avdekke innvendig og utvendig råte i stolpen. Råtekontroll er en lovpålagt systematisk tilstandskontroll av alle trestolper, som nettselskapene i Norge utfører hvert tiende år. Hensikten er å ivareta sikkerhet og unngå fare for liv og nærmiljø. Råtekontroll skal sikre en trygg og stabil strømleveranse.
Hvordan gjennomføres råtekontroll?
Når vi utfører råtekontroll bruker vi en hammer for å banke og høre etter om stolpen er svak. Deretter borer vi gjennom stolpen i 30 graders vinkel med en resistograf, som gir oss et avstøp av stolpen. Dersom avstøpet viser råte, gjentas prosessen på flere steder på stolpen. Avstøpet av stolpen vil viser hvor mye stolpe som er innvendig. Resistografen bruker et 3 mm tynt bor som ikke skader stolpen.
Etter vi har avdekket hvor mye stolpe som er innvendig, vet vi hvor mye reststyrkeverdi stolpen har.
På denne måten kan tele- og nettselskap som er våre kunder, vite hvor skadet stolpen er og om stolpen skal kategoriseres med "klatreforbud", eller når den må byttes ut. Ved råtekontroll klassifiseres stolpen med ulik reststyrkeverdi og kategoriseres den, slik at sikkerhet og vedlikehold overholdes i samsvar med REN.
Hva er inspeksjonskravene for råtekontroll?
Inspeksjonskrav til Netteier - DSB/Sintef
På stolper som er eldre enn 20 år skal det i løpet av en 10 års periode utføres en tilstandskontroll, inklusiv råtekontroll.
REN har en anbefalt metode for råtekontroll av trestolper, som innebærer at stolpene også skal inspiseres for råte i og under jordsbåndet.
«Feildiagnoserte stolper kan føre til ulykker, driftsavbrudd eller for tidlig utskiftning» - Sintef Energiforskning.
Valg av kontrollmetoder bestemmes ut fra nettselskapets krav til sikkerhet/nøyaktighet og hvor raskt og enkelt den kan utføres.
Hvilken metode brukes for råtekontroll?
Sintef Energiforsk og REN er førende for anbefaling av metodevalg:
REN gjennom sitt skadeberegningsprogram.
Sintef gjennom ulike publikasjoner og gjennom forsknings- og utviklingsprosjekter de siste 30 årene.
NordiConsult gjennom 17 års forskning og praktisk erfaring.
Å vite reststyrkeverdien på stolpene er vesentlig for et lønnsomt og bærekraftig vedlikehold.
Etter en halvgått sesong har vi beregnet reststyrkeverdien på over 35 000 stolper over hele Norge. Å vite reststyrkeverdien på stolpene er helt vesentlig for et lønnsomt og bærekraftig vedlikehold. Vår metode er presis og effektiv og gir et bedre beslutningsgrunnlag. Innføring og bruk av reststyrkeverdi vil gi nettselskapene store besparelser, og er første steget mot en bærekraftig vedlikeholdsstrategi. Det er fullt mulig for alle nettselskaper i Norge å få vite hva som er reststyrkeverdien på kraftlinjestolpene, noe som kan gi enorme besparelser og bidra til en bedre utnyttelse av levetiden til linjene.
Å implementere bruk av reststyrkeverdi metoden er veldig enkelt og lar seg hurtig implementere også i NIS systemet. Ved å innføre denne metoden, vil man få en bedre og mer presis tilstandskontroll, sier daglig leder Kristian Mjølnerød.
Vår metode for å beregne reststyrkeverdien på stolpene
Metoden og teknologien NordiConsult benytter for å beregne reststyrkeverdien på stolpene er presis, effektiv og gir et godt beslutningsgrunnlag for vedlikeholdsstrategien. Med dagens teknologi og kunnskap er det ingen grunn til at man skal gå rundt og synse på tilstanden, slik vi har sett enkelte nettselskaper praktisere de siste ti til femten årene. Det viktige miljøfokuset både nasjonalt og internasjonalt gjør at vi anbefaler å prøve vår effektive og bærekraftige metode tilstandskontroll. Vi erfarer at vår metode for å beregne reststyrkeverdi er effektiv, enkel og lar seg hurtig implementere.
Å vite reststyrkeverdien på stolpene er vesentlig for et lønnsomt og bærekraftig vedlikehold, kontakt oss om du vil vite mer.
Få dokumentasjon på når det optimalt å skifte stolpen
I NordiConsult sin database er 750 000 stolper kontrollert og registrert, som vi har full kontroll på.
Ved å dokumentere hver stolpe, vil man kunne ta stilling til når det er optimalt fra et kostnads- og sikkerhetsperspektiv å skifte stolpen. Uten denne dokumentasjonen vil man kun vite om en stolpe er skadet eller ikke, noe som ikke sier noe om i hvilken grad den er skadet - og dermed heller ikke i hvilken grad stolpen kan stå lengre eller om det er prekært å skifte den ut.
For mer informasjon kontakt daglig leder, Kristian Mjølnerød km@nordiconsult.com.
Har du lest disse sakene?
Vi har kontrollert mer enn en million stolper, og jobber i hele Norge. En av de viktigste tjenestene vi leverer er råtekontroll som er en inspeksjon som nettselskapene er pålagt å utføre på alle stolper.
Er du inspektør eller har en sentral rolle i et tele- eller energiselskap? Da anbefaler vi deg at du stiller deg kritisk til dagens metode for råtekontroll. I denne demovideoen viser vi hvordan råtekontroll utføres i sin helhet, og hvordan reststyrkeverdi stadfestes.
Tidligere i år ble det avdekket at energimontører har klatret i kraftlinjestolper som var hardt angrepet av råte. Det finnes et stort antall trestolper rundt om i kraftnettet som er hardt angrepet av råte, men uten at dette blir avdekket. Råtekontrollen er mangelfull og det blir brukt metoder som er lite effektive.
I et intervju med Energiteknikk, som er fagbladet til energibransjen, kunne daglig leder Kristian Mjølnerød i NordiConsult fortelle at;
- Utifra våre erfaringer fra råtekontroll kan vi si at vi jevnt over finner skader på 10-12 prosent av alle lavspentstolpene, og at 5-6 prosent har så mye råte at de blir dømt ut og får klatreforbud. Men vi har også tilfeller der det står verre til.
Flere inspeksjonsselskaper bruker eldre metode
Det viser seg at flere inspeksjonsselskaper bruker en eldre metode som de fleste nå går bort fra. NordiConsult er premissleverandør i bransjen, og har som tidligere annonsert produsert demo-filmer for råtekontroll. Ved lansering av denne rykende ferske filmen, går våre erfarne inspektører og vårt opplærings team, grundig til verks i å demonstrere og forklare alt du trenger å vite for å utføre en presis råtekontroll.
I denne filmen viser Karen og Thomas fra NordiConsult hvordan en råtekontroll skal utføres i sin helhet, og hvordan du stadfester reststyrkeverdi.
Vil du delta på kurs for råtekontroll og beregning av reststyrkeverdi?
Vi har utført kurs i råte- og tilstandskontroll siden 2008. Kurset benytter REN, Sintef Elforsk og vår teknologi og metode. Kurset er beregnet for montører, men anbefales i tillegg for fagfolk innen plan, drift og analyse. Kurset tar for seg teori og praktiske øvelser ute i felt.
Målet med våre kurs og våre nylanserte opplæringsfilmer, er å øke sikkerheten for de som arbeider i felt, og øke forståelse for hvor viktig det er å innhente korrekt informasjon fra felt - og hvordan man skal tolke dataene.
Ønsker du å være en del av vårt fagpanel og team? For tiden søker vi etter flere dyktige inspektører, se våre utlyste stillinger på finn.
Har du spørsmål, eller ønsker du å komme i kontakt med oss?
Ta kontakt med daglig leder i NordiConsult, Kristian Mjølnerød: km@nordiconsult.com og følg oss i våre kanaler på nett: LinkedIn, Facebook og YouTube.
NordiConsult - Full kontroll over hele linja!
5 tips til montører som skal klatre i stolper
Denne uken deler vi 5 tips til montører som skal klatre i stolper. Som et tredjeparts inspeksjonsselskap er vi opptatt av sikkerhet, stabilitet og montørene som skal klatre i stolpene etter oss. I flere tilfeller har vi oppdaget at det er brukt feil eller mangelfull metode for råtekontroll, derfor er det viktig at montørene selv vet hva de skal se etter før de klatrer opp i en stolpe. Våre tips og råd finner du på vår Youtube-kanal.
Før du skal klatre i en stolpe er det fem viktige ting du bør sjekke:
Sjekk når siste råtekontroll ble utført på stolpen.
Spør etter metode, og sjekk om dette var en metode som kan identifisere råte under jorda.
Se på årstallet på stolpen, er det en ny stolpe eller en gammel stolpe?
Grafs rundt stolpen.
Bruk hammeren din.
Se våre 5 VIKTIGE TIPS for montører
Film: Kubrix Film / Morten Willoch Wærø. Prosjekt og Foto: Moi Impact / Jennifer Moi
Vil du se på flere saker tilsvarende 5 tips til montører som skal klatre i stolper?
Vi har kontrollert mer enn en million stolper, og jobber i hele Norge. En av de viktigste tjenestene vi leverer er råtekontroll, en inspeksjon som nettselskapene er pålagt å utføre på sine master. Her er flere saker om råtekontroll:
Ved å følge denne lenken finner du abonnement for tabeller og skjemaer fra REN.
Har du spørsmål om vår metode for råtekontroll og restyrkeverdi, ta kontakt med daglig leder Kristian Mjølnerød: km@nordiconsult.com. Følg oss gjerne på NordiConsult Aktualitet, LinkedIn og Facebook for å få med deg flere innlegg.
Dårlig råtekontroll kan gi flere ulykker
Artikkelen er hentet fra siste utgave av Energiteknikk av Stein Arne Bakken. Et intervju med NordiConsult om råtekontroll.
Det blir mer arbeid i master når mye fiberkabler skal legges i kraftnettet. Mange trestolper er angrepet av råte og farlige å klatre i, uten at det blir oppdaget.
Advarselen kommer fra en av landets fremste eksperter på tilstandskontroll av trestolper, administrerende direktør i Kristian Mjølnerød i inspeksjonsselskapet NordiConsult AS.
Han peker på at det finnes et stort antall trestolper rundt om i kraftnettet som er hardt angrepet av råte, men uten at dette blir avdekket, fordi tilstandskontrollen er mangelfull og det blir brukt metoder som er lite effektive.
NordiConsult kontrollerer hvert år om lag 100.000 trestolper etter oppdrag fra nettselskaper og Telenor.
– Utfra våre erfaringer fra råtekontroller kan vi si at vi jevnt over finner skader på 10-12 prosent av alle lavspentstolpene, og at 5-6 prosent har så mye råte at de blir dømt ut og får klatreforbud. Men vi har også tilfeller der det står verre til, sier Mjølnerød.
Han legger til at det finnes 2,5-3 millioner lavspentstolper her i landet. Av disse er om lag 100.000 allerede blitt dømt ut og fått klatreforbud. Det betyr at det trolig står igjen 50.000-80.000 potensielle «ulykkesstolper» med råteangrep som ikke er blitt avdekket gjennom kontroller og gitt klatreforbud.
Administrerende direktør Kristian Mjølnerød i NordiConsult. Foto: Andreas Kjellmann / NordiConsult.
Søknader om fellesføring
Ifølge Mjølnerød har de største nettselskapene mottatt søknader fra fiberselskaper om såkalt fellesføring som omfatter opptil 18.000 stolper, og han anslår at det for hele landet kan bli snakk om å strekke fiberkabel i over 100.000 stolper.
– Etter hvert som søknadene om fellesføring blir godkjent, vil vi få en betydelig arbeidstrafikk i mange master rundt om i nettselskapene. Det er de horisontale kreftene som er kritisk for stolpene, og de oppstår ved at fiberselskapet sender montører opp i stolpene for å strekke linjer. Dersom en trestolpe er sterkt angrepet av råte, spesielt nederst og under jorden, kan en slik horisontal belastning føre til at stolpen knekker. Da er ulykken ute.
.
.
.
Store ulikheter
– Nettselskapene er pålagt å inspisere mastene jevnlig og foreta råtekontroller, slik at de utsatte stolpene blir «dømt ut» og merket med en hvit ring som innebærer klatreforbud?
– Vi ser store forskjeller mellom nettselskap som har gode kontrollrutiner for å avdekke råte og selskap som ikke har det. Det finnes nettselskap som ikke gjennomfører systematisk kontroller av lavspentstolper, der faren for slike ulykker er størst, sier Mjølnerød.
Han legger til at den største utfordringen ligger i at montører som arbeider og klatrer i stolper, ikke har riktig redskap og god nok kunnskap til å kunne avdekke innvendig råte i trestolper under jorden. Mange entreprenørselskap og netteiere bruker metoder som er udaterte.
Tegningen viser hvordan råte typisk har angrepet en stolpe, over og under bakken. Ill: NordiConsult.
Mangel på kompetanse
– Vi opplever også at de som gjennomfører kontroll av master og skal beregne dimensjonerende krefter i forbindelse med søknader om fellesføring, ikke har kompetanse til å kontrollere og identifisere råte i trestolper.
Mjølnerød forteller at deres linjeinspektører nylig oppdaget at noen hadde klatret i en stolpe få dager før de skulle gjennomføre tilstandskontrollen. Det viste seg at stolpen hadde en reststyrkeverdi på bare 42 prosent, noe som tilsier at stolpen skulle vært dømt ut og hatt klatreforbud for 10-20 år siden.
Bruker utdatert metode
Mjølnerød reagerer på at nettselskap fortsatt bruker den utdaterte «hammer-metoden» for å undersøke om stolpen er dårlig. I utgangspunktet er det greit å bruke hammer, men da må inspektøren følge opp ved å benytte et motstandsbor for å avdekke omfanget av råte innvendig i stolpen.
– Uten å bruke bor i tillegg, blir kontrollen meningsløs. Det er ikke mulig å høre om det er råte innvendig, under jorden, ved å slå på stolpen med hammer, understreker Mjølnerød.
– Det er ingen av våre inspektører som bare ville brukt hammer og godkjent en stolpe. Men hvis du borer i stolpen med et motstandsbor med 45 graders vinkel ned under jordbåndet, vil du umiddelbart oppdage om det er omfattende råte. Ikke minst ved kontroll av gamle stolper er dette viktig.
Skjer under linjeriving
– Hva vet man om ulykker der montører ramler ned fordi stolper knekker?
– Som regel skjer slike ulykker i stolper i lavspentnettet, gjerne under riving av linjer. Da vil det oppstå endring av de horisontale kreftene som gjør at stolper kan knekke dersom de er hardt angrepet av råte, spesielt under jordsmonnet. I mange tilfeller klatrer montører i stolper uten å være klar over at de er svekket av råte, men det kan også være at de mangler gode nok redskap for å kunne avdekke dette.
Mjølerød legger til at de som profesjonelle innenfor råtekontroll av stolper, opplever at denne kompetansen er på vei til å dø ut, samtidig som montørene mangler verktøy i for å kunne avdekke råte i stolper under jordsmonnet.
Dårlig tegn
Det er viktig at de ansvarlige i nettselskapene og montører som skal arbeide i mastene, sjekker hva som finnes av metoder og hvilke de selv bruker for å avdekke omfanget av råte innvendig i en stolpe om lag 30 centimeter under jorden. Hvis svaret er at de kun bruker hammer for å høre om det er råte, ville jeg tatt det som et svært dårlig tegn.
Mjølnerød råder nettselskap som skal rive eller bygge om linjer, om å gjennomføres en skikkelig råte- tilstandskontroll med motstandsbor i forkant. I forbindelse med søknader om fellesføring, bør det gjøres på de aktuelle stolpene dersom dette ikke er gjort de siste årene.
Råtekontroll med resistograf. Foto: Andreas Kjellmann/NordiConsult.
Ifølge inspeksjonsselskapet NordiConsult er det et stort antall trestolper i lavspentnettet som er så mye angrepet av råte at de kan være farlige å klatre i.
Om du vil vite mer om råtekontroll og våre metoder kan du lese disse artiklene: